Helga Flatlands debutroman "Bli hvis du kan. Reis hvis du må"
 |
| Bilde: Dagsavisen |
29 tredjeklassinger på Ås videregående skole har vært med på å kåre romanen Bli hvis du kan. Reis hvis du må som årets beste skjønnlitterære utgivelse (skjønnlitteratur utgitt i 2010). Alle jurygruppene hadde diskutert seg frem til tre favorittbøker, i prioritert rekkefølge, før de i vinterferien sendte to representanter til en endelig debatt. Fra vår skole reiste Heidi Skovdahl og Erik Reimer til dette storjurymøtet. Ås-elevene var veldig fornøyd med å være den eneste skolen som fikk gjennom hele sin liste.
Bli hvis du kan. Reis hvis du må er Helga Flatlands debutroman. Hun er født i 1984, og er dermed den yngste av de åtte nominerte forfatterne. I løpet av de syv årene prisen har blitt delt ut, er dette første gang en kvinne vinner.
Romanen beskriver et miljø forfatteren kjenner godt fra sin egen oppvekst, nemlig en liten bygd. Frem til hun var 15 år gammel, bodde Flatland selv på et liknende sted i Telemark. Handlingen tar utgangspunkt i at tre av bygdas unge menn verver seg til styrkene i Afghanistan, og aldri kommer tilbake. Romanen utforsker blant annet hvorfor de tre bestemmer seg for å reise til Afghanistan. Reaksjonene til de som sitter igjen, er også et sentralt tema, og leseren kommer tett på flere av dem ved at perspektivet skifter. Teksten gir stemme til to av de unge mennene, til en mor og til en eldre mann. Noe av det som preger romanen er de varme og nære beskrivelsene av forhold, forhold mellom barn og foreldre, barndomsvenner, naboer og kjærester. De troverdige skildingene er ofte såre og rørende.
Etter prisutdelingen på Litteraturhuset, fikk jurymedlemmene møte alle de åtte forfatterne. Det var en stor opplevelse! Under møtet med Flatland, får vi en bekreftelse på at hun ikke har ment å skrive en politisk bok. "Norges deltagelse i krigen i Afghanistan er ikke et tema i boka," sier hun. Hun påpeker at bare fem avsnitt i boka finner sted i Afghanistan. Settingen er først og fremst bygda hvor guttene har vokst opp. Bygda representerer trygghet, men også noe som kan bli begrensende, noe man må bort fra. Før hun skrev boka, gjorde hun en del forundersøkelser hvor hun så på motivasjonen til unge menn som verver seg til utenlandstjeneste i krigssoner. Utferdstrang var en sterk faktor, forteller hun.
Møtet med Flatland var både interessant og morsomt. Hun fremsto som en utadvent og sympatisk person med sans for humor. "Er du singel," var det første spørsmålet hun fikk. Og heller ikke dette nektet den unge (single) forfatteren å svare på. I større grad enn flere av de andre forfatterne, var Flatland villig til å besvare elevenes spørsmål om hvilke deler som er selvopplevde. "Boka er ikke selvbiografisk," understreket hun, men inneholder noen konkrete scener som hun har vært med på selv. En scene hvor to av hovedpersonene har en samtale mens de sitter på et tømmerlass, for eksempel, er tatt rett fra en samtale mellom forfatteren og lillesøsteren hennes. Men ikke minst bygger romanuniverset på Flatlands opplevelse av å vokse opp i et slikt miljø som hun beskriver i Bli hvis du kan. Reis hvis du må.
Flatland fortalte også at hun har vokst opp i et "tospråklig" hjem, med en far som snakker "brei Telemarksdialekt" og en mor som snakker riksmål. Dette finner vi igjen i den ene familien i romanen. To av bokas fire deler er faktisk skrevet på nynorsk. Dette grepet mente elevene bidro til personkarakteristikkene i boka, noe forfatteren forklarer som grunnen til at hun veksler mellom bokmål og nynorsk.
