Skrevet av Marianne Thorstad og Rebekka Vilu i 1STA
Hanna skiller seg ikke ut, der hun sitter i trappen og holder
på med mobiltelefonen sin. Kledd i lusekofte og med
Imsdal-vann i hånden ser hun mildt sagt norsk og beskjeden
ut. At denne jenta går den mest internasjonale linja som er
mulig i det norske skolesystemet skulle man ikke trodd ved
første øyekast. Men så er vel noe av
målet med Internasjonal Baccalaureate å romme alle,
også de som ikke nødvendigvis har gått på
skole i utlandet eller har utenlandske foreldre.
Hanna hørte om IB for første gang på slutten av
ungdomsskolen. Da bestemte hun seg for å prøve å
komme inn i den internasjonale klassen, som er et pre-IB program
hvor man får et innblikk i hvordan det er på IB. Hun
kom inn, og det var i løpet av det året at hun
bestemte seg for å søke videre på IB.
Har du vært på noen form for utveksling?
- Nei, ikke sånn utvekslingsprogram eller IB-skole, men jeg
bodde i USA gjennom deler av barneskolen, og starten av
ungdomsskolen. Jeg bodde der i ca fire år sammen med familien
min, forteller hun.
Trivdes du godt i det amerikanske skolesystemet?
- Ja, jeg gjorde det, sier hun mens hun stirrer ettertenksomt ut av
vinduet. - Det var mer disiplin og respekt i skolen,
særlig overfor lærerne, i tillegg til større
valgfrihet. Det gjorde at jeg ble mye mer interessert i det jeg
drev med. Og så var det nivådeling, som gjorde at jeg
jobbet mye hardere.
Så du likte kanskje det amerikanske skolesystemet best?
Hun tenker seg nøye om før hun svarer. - Vel,
egentlig ikke... Jeg mener; skolesystemene er ganske forskjellige
så det blir litt rart å sammenlikne dem. På en
side var det amerikanske skolesystemet mer tilpasset enkelteleven.
Man ble flinkere rent faglig og det er en veldig god skoleånd
i USA som Norge ikke har. På den andre siden får man et
veldig godt klassemiljø i den norske skolen på grunn
av oppbyggingen av skolesystemet, hvor man hovedsaklig
tilhører én klasse eller base. Så jeg liker nok
kanskje det norske systemet best, selv om jeg har lært
ekstremt mye av å pugge i den amerikanske skolen.
Det harde arbeidet har tydeligvis lønt seg. Da vi
spør om IB er vanskelig og om hun må jobbe mye hver
dag, svarer hun uanfektet at det ikke er så vanskelig som
folk tror. -De fleste på IB er ganske innstilt på
gode karakterer og jobber hardt. Jeg jobber selv mye hver dag, men
det går jo fint. Jeg hadde mest sannsynlig ikke jobbet noe
mindre om jeg gikk SSP.
Ja, hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
- Å, det er veldig forskjellig! Noen ganger er det skole helt
fra morgenen, andre dager kan jeg starte kl 11. Det blir jo
også en del arbeid når jeg kommer hjem, jeg gjør
kanskje 3-4 timer lekser hver dag når jeg ikke har noen
prøver eller innleveringer.
Så mange timer hver dag?
- Gjennomsnittlig, ja. Men hvis jeg har prøver dagen etter
kan det jo bli opptil 6-8 timer om dagen. Likevel tror jeg det er
ganske individuelt. Noen er raskere enn andre til å jobbe,
andre kan være veldig grundige og bruke lang tid. Det
viktigste for å komme seg gjennom tror jeg er at du er
innstilt på å jobbe, sier hun med et smil. Hun kunne
mest sannsynlig ikke gjort det vanskeligere for seg selv, ved bl.a.
å ta realfagene og R-matematikk i tillegg til IB fagene.
Men har du da tid til å drive med andre akiviteter?
-Ja, vi har jo et “fag” på IB som heter CAS som
gjør at man må gjøre noe for å hjelpe
andre, noe aktivt og noe kreativt, noe som automatisk blir sosialt.
Det er forresten lurt å samarbeide om CAS-opplegget sitt med
andre elever i klassen! Uansett: jeg har gjort veldig mye
forskjellig takket være dette. Akkurat nå driver
jeg med noe som heter Changemaker, og det liker jeg veldig godt.
Det er en veldedighetsorganisasjon, på en måte
«de unges» Kirkens Nødhjelp, uten å
være religiøst på noen måte. Også
driver jeg med orientering, men nå er det jo ikke sesong. Jeg
har også gjort mye annet, mimrer hun, før hun leende
legger til: -Jeg prøvde meg faktisk på et
salsakurs en gang!
I og med at CAS er en del av hverdagen på IB tilbakeviser vel
det teorien om at IB-studenter flest er kjent for å
være svært intelligente, hardtarbeidene og uten et
sosialt liv.
Dette gjør vel også IB mer aktuelt for flere?
- Ja, det tror jeg virkelig. Folk har en tendens til å glemme
de positive sidene ved IB, som CAS. Dessuten er IB-klassen
sammenspleiset, og miljøet er veldig godt.
Er det mange som har hoppet av?
- Ja, det er jo alltid noen. Vi var opprinnelig 28 stk, men
nå er vi 25. Jeg tror det var ca elleve av oss som gikk
Pre-IB i 1. klasse. Jeg tror vel egentlig vi visste mer hva vi gikk
til, for ingen av Pre-IB studentene har hoppet av. Likevel, siden
IB kjøres litt hardere enn vanlig SSP, har jeg hørt
at overgangen til universitetet blir enklere.
Har du bestemt deg for hva du skal gjøre videre?
Ja, jeg har tenkt å ta ingeniørstudier. Og ja, jeg
tror jeg vil få nytte av å ha gått IB, fordi jeg
lærer mye mer enn bare fag. Jeg lærer som sagt
soft-skills, å diskutere mye, og å gjøre ting
for andre i tillegg til den «vanlige» undervisningen
som vi får. Hvis jeg skulle valgt igjen, er det ingen
hemmelighet at jeg ville valgt IB på nytt, sier hun og
smiler.
Motivert, strukturert og disiplinert som hun er, virker Hanna som den typiske IB-eleven når vi nå har blitt bedre kjent med henne. Under eksamenstiden i mai vil det vise seg om Hannas harde arbeid har lønt seg. Mens andre 3. klassinger feirer 17. mai og russetiden, må Hanna og resten av IB-studentene vise hva de har lært de to siste årene. Eksamenskarakterene er svært avgjørende, og gjør at Hanna og de andre elevene må gi slipp på de festlige begivenhetene i mai. For mange er russetiden en selvfølge, men for disse elevene er dette en tid de er villige til å ofre. Vi ønsker 3IBA og spesielt Hanna lykke til, både med eksamener og videre studier.
